Ukens geocacher er Misa80, en modig trønder i førtiårene som nylig har byttet ut kjente trakter i Trøndelag med Lofotens vakre landskap – og nye cachemuligheter. Geocaching har vært en viktig støtte i møte med hverdagen og utfordringer knyttet til kronisk sykdom – og gir henne både små gleder, mestring og noe å se frem til. Hun deler åpent og ærlig om hvordan geocaching har blitt en viktig del av livet hennes – både som pusterom, mestring og en kilde til små og store eventyr.
Det hele startet med barna
Den aller første cachen Misa80 fant, husker hun godt – mest på grunn av navnet. Den het nemlig Victoria’s Secret. Først ble hun litt usikker på om det var passende å ta med barna dit, men det viste seg at navnet hadde en helt uskyldig bakgrunn: datteren til en geocacher, Victoria, hadde laget en hemmelig boks fylt med små skatter. Barna var i ekstase! De tok hver sin lille ting, og trodde selvsagt at alle cacher måtte være like fulle av skatter.
Geocaching kom inn i livet som en aktivitet for hele familien etter et samlivsbrudd i 2009. Det var viktig å vise barna at det fortsatt gikk an å ha gode stunder sammen, selv om familiedynamikken hadde endret seg. At alle fire var samlet om en felles aktivitet, gjorde inntrykk. Barna, da seks og sju år gamle, ble raskt hekta. Diskusjoner om hvem som skulle holde mobilen og lete først ble en del av eventyret.
På tur til Nordkapp ble det noen cacher – og barna fikk hvert sitt kamera. De var klare til å fange severdigheter, men det ble reinsdyrene som stjal showet. Kameraene ble fylt til randen av reinsdyrbilder. For barna var det en helt ny og spennende oppdagelse.
Et gjensyn i pandemien
Geocaching fikk nytt liv under pandemien. I Trondheim, etter et besøk på Escape Room med ungdommene, åpnet hun appen igjen. Den gamle cachen, som hun hadde funnet mange år tidligere sammen med familien, var nå arkivert – men spiren til en ny interesse var allerede sådd. Hun laget ny bruker, skaffet seg premium-abonnement – og var i gang igjen.
Mystery-cacher fanget raskt oppmerksomheten. Løsningsarbeidet ga både mestring og mental flukt, men ble også en påminnelse om at caching må tilpasses en hverdag preget av kronisk sykdom. Etter hvert lærte hun å åpne appen hver gang hun var et nytt sted – caching ble en naturlig del av hverdagsreisene.
En dramatisk tur huskes best
I oktober 2012 tok hun med barna på tur til GC1E7N2 – Svenningnesset. Terrenget var utfordrende, og mørket kom raskt. Mobilbatteriet nærmet seg null, og de fant cachen først etter mye leting – på feil vegg. Hjemturen uten lys ble dramatisk, med små fall og slitne barn. Likevel kom de seg trygt tilbake til bilen. En opplevelse som brant seg fast.
Hva geocaching har betydd
For Misa80 har geocaching vært en måte å finne ro og mening i hverdagen. Det har gjort det lettere å håndtere livet med kronisk sykdom – ved å gi konkrete mål, små gleder og noe å se frem til, selv på tyngre dager. "Det er som en gulrot som lokker litt i andre enden," sier hun. Spesielt mystery-cacher gir henne utfordringer hun elsker. "Jeg lærer mye når jeg må løse disse," forteller hun. Oppgavene krever nysgjerrighet, kreativitet og utholdenhet. Selve løsningsprosessen er ofte like givende som selve funnet.
Selv om kroppen ikke alltid spiller på lag, gir hobbyen rom for mestring. Det er en fleksibel aktivitet som kan tilpasses dagsform og humør – og følelsen av fellesskap, om så bare gjennom en loggmelding, betyr mye.
En hobby med mening
Hun har hatt stor glede av turer med en sprek 70-åring, en søster og et nysgjerrig tantebarn. Hun trives best med én eller to turvenner. Selv om hun ikke alltid får logget like mye som ønsket, er caching en viktig kilde til både fysisk aktivitet og motivasjon.
Favoritter og tips
Favorittene hennes inkluderer:
GC1V47Q Fjellheisen – utsikt over Tromsø.
GCJTDA Kirkeporten – nær Nordkapp, med et spektakulært naturfenomen.
GC93RRN – en cache med humor og tålmodighetsprøve. Perfekt for barn.
Hennes tips til ferske cachere: Ikke gi opp letingen, husk å legge tilbake cachen der du fant den, og ta gjerne med niste og sitteunderlag for å nyte turen fullt ut.
Fremtidsdrømmen
Selv om energien varierer, er geocaching fortsatt en viktig del av livet. Hun håper å delta på block party i Norge i år, og kanskje en dag ta en togreise gjennom landet – med caching som følgesvenn.
"Jeg føler geocaching har gitt og fortsatt gir meg mye glede. Det er viktig å ha en drøm."
Comments