Istanbul er den eneste storbyen i verden som ligger på to kontinenter – Europa og Asia. Bare det smale Bosporos-stredet skiller de to delene. Den geografiske todelingen speiler også kultur og arkitektur, og gjør byen til et unikt reisemål.
Historisk sett var Istanbul kjent som Bysants i antikken og Konstantinopel i middelalderen – hovedstad både for det bysantinske riket og senere det osmanske riket. Byen har vært et viktig sentrum for handel, religion og kultur i over 2500 år. Dens strategiske beliggenhet mellom to kontinenter har gjort den til et ettertraktet knutepunkt gjennom historien, og spor etter romere, korsfarere, sultaner og handelsreisende kan fortsatt ses i bybildet.
I 2024 fikk jeg sjansen til å tilbringe en helg i denne fargerike metropolen i forbindelse med en behandlingsreise til Tyrkia. En kort, men minnerik tur – helt alene.
Hvor skal man bo i Istanbul?
Før reisen var jeg usikker på hvilket område som ville være best å bo i. Valget falt på Sultanahmet – bydelen nærmest Hagia Sofia og Den Blå Moské (også kjent som Blåmoskeen). Dette viste seg å være et rolig og trygt område, perfekt for en som reiste alene.
Den Blå Moské, eller Sultan Ahmed-moskeen, er et ikonisk landemerke bygget på 1600-tallet, kjent for sine seks minareter og imponerende blå fliser som dekker det indre hvelvet. Den er fortsatt i aktiv bruk som moské og gir et fantastisk innblikk i osmansk arkitektur.
Hagia Sofia, som opprinnelig ble bygget som en kirke på 500-tallet, har vært både moské og museum før den igjen ble tatt i bruk som moské. Den massive kuppelen, bysantinske mosaikkene og blandingen av kristne og islamske elementer gjør bygningen til en arkitektonisk perle med enorm historisk betydning.
Å kunne spasere rundt blant noen av verdens mest kjente byggverk, uten mas og støy, ga en nesten tidløs følelse.
Det er ganske fascinerende å stå mellom de to bygningene og høre bønneropene kalle ut fra minaretene – noen ganger etter hverandre, som om de svarer hverandre i en gammel, ærverdig dialog.
Ofte starter muezzinen i Den Blå Moské først, og like etter svarer Hagia Sofia. Det skaper et nesten teatralsk samspill mellom to av verdens mest ikoniske religiøse byggverk – et akustisk øyeblikk som setter seg fast i både kropp og sjel.
Et kulinarisk eventyr på tvers av kontinentene
Et av høydepunktene fra turen var en guidet matvandring, der vi besøkte rundt ti forskjellige spisesteder – fra små kafeer til tradisjonelle restauranter. Turen tok oss gjennom både den europeiske og den asiatiske delen av byen, og guiden var både kunnskapsrik og entusiastisk.
Vi smakte på det beste av tyrkisk matkultur: meze, lammekjøtt, søte desserter og en helt utrolig kaffe kokt på grillkull. En av de mest minneverdige rettene var Iskender – tynne skiver av grillet lam lagt over små biter av pitabrød, dynket i tomatsaus og smeltet smør, og servert med yoghurt. En klassisk og kraftfull rett som virkelig viste frem bredden i tyrkisk kjøkken.
Vi fikk også smake på en lokal variant av tyrkisk "pizza" – kjent som lahmacun. Den var tynn, sprø og toppet med en krydret kjøttblanding, ofte servert med sitron og persille. En rask, rimelig og smakfull favoritt blant lokalbefolkningen.
Gruppen jeg gikk sammen med bestod av et par fra England, et par fra Australia, én til fra Australia, en mann fra USA – og selvfølgelig vår lokale guide fra Tyrkia. En internasjonal gjeng som gjorde det hele enda hyggeligere.
Neste gang planlegger jeg å bo på den asiatiske siden – både for variasjon og for å utforske mer av de lokale nabolagene.
Geocaching i Istanbul – mellom James Bond og historiske ruiner
Det var tid for refleksjon da jeg besøkte Taksim-plassen for å logge noen cacher ved Monument of the Republic. Tankene gikk tilbake på de som protesterte der i 2013 for å beholde parken sin. Et sterkt møte mellom byens politiske historie og geocachingens tilstedeværelse i det offentlige rom.
For oss som driver med geocaching, har Istanbul mye å by på. Det finnes både tradisjonelle cacher og virtuelle cacher i byen. En av de mest minneverdige ligger ved Basilica Cistern, et gammelt underjordisk vannreservoar kjent fra James Bond-filmen From Russia with Love. Jeg besøkte en James Bond-relatert Adventure Lab-cache, og stedet er definitivt verdt et besøk.
Basilica Cistern ble bygget under keiser Justinian I i det 6. århundre, og er det største av flere hundre gamle sisternesystemer under Istanbul. Anlegget kunne romme over 80 000 kubikkmeter vann og ble brukt til å forsyne palassene i Konstantinopel. Det mest iøynefallende ved stedet i dag er de mange søylene som stiger opp av vannet – noen av dem gjenbrukt fra eldre templer, og to av dem bærer Medusa-hoder nederst.
Atmosfæren i det dunkle lyset, med stille vann og klassisk musikk i bakgrunnen, gjør stedet nesten magisk – og et høydepunkt både for historieinteresserte og filmentusiaster.
Det er også noen cacher i områdene Sirkeci og Sultanahmet, hvor man virkelig får kjenne på byens historiske puls. Her kan du gå fra det ene monumentet til det andre og samtidig logge cacher med utsikt mot både øst og vest.
Pro tip: Sjekk åpningstider før du drar til Grand Bazaar – jeg planla nemlig markedstur på den ene dagen det var stengt…
Jordskjelv og byens geologiske historie
Mens jeg logget denne Earthcachen fikk jeg sett litt på ødeleggelsene fra jordskjelvene opp gjennom tidene. En tydelig påminnelse om jordens bevegelse.
Istanbul er ikke bare en historisk og kulturell smeltedigel – byen ligger også i et av verdens mest aktive jordskjelvsoner. Allerede i 1509 ble byen rammet av et ødeleggende jordskjelv og flodbølge som ødela over 100 moskeer og 1000 hus. Senere skjelv i 1559, 1690, 1719 og 1766 førte til store skader, og i 1894 kollapset deler av taket til Grand Bazaar og flere mosaikker i Hagia Sofia gikk tapt.
I nyere tid huskes særlig jordskjelvet i Izmit i 1999, som målte 7,6 på Richters skala og drepte over 17 000 mennesker. Geologer ser dette som et forvarsel på et enda sterkere skjelv som kan ramme Istanbul før 2025.
Årsaken ligger i den komplekse geologien: Den anatoliske mikroplaten presses vestover av kollisjonen mellom den afrikanske og eurasiske platen. Denne bevegelsen skaper store spenninger langs den nord-anatolske forkastningen, som på mange måter ligner San Andreas-forkastningen i California. I stedet for mange små rystelser, bygger det seg opp energi som frigjøres i sjeldne, men kraftige jordskjelv. Det er en alvorlig, men viktig del av byens naturhistorie.
Hva jeg ikke rakk
Selv om jeg fikk med meg mye, var det noen steder jeg dessverre ikke rakk denne gangen. Jeg hadde planlagt å gå ut til en Earthcache som forteller om Bosporos, men en selger av Turkish Delight ødela hele tidsplanen min – jeg måtte handle for et par tusen Lira før jeg slapp unna. Jeg får ta den neste gang.
Jeg rakk heller ikke Kız Kulesi (Maiden's Tower), enda en James Bond-lokasjon. Den ligger midt i Bosporos, så det krever litt mer logistikk. Men det går turer ut dit, så det får jeg til ved neste anledning.
Et minne for livet
Selv om turen min var kort, rakk jeg å oppleve mye. Istanbul er ikke nødvendigvis mer hektisk enn andre storbyer, men det er et pulserende liv i gatene, og historien sitter i veggene. Jordskjelv, imperier, invasjoner – byen har vært midtpunkt i verdenshistorien flere ganger. Og den lever videre – moderne, mangfoldig og magisk.
Oppsummert:
Istanbul er perfekt for deg som liker historie, kultur og mat – og litt geocaching på toppen.
Sultanahmet er et trygt og godt område for førstegangsreisende.
Bli med på en guidet matvandring – det gir deg smaken av hele byen.
Ta deg tid til å oppdage cacher på begge sider av Bosporos.
Og ikke minst: la deg rive med av stemningen. Denne byen vil du tilbake til.
Har du vært i Istanbul og funnet en favorittcache?
Del gjerne i kommentarfeltet! Kanskje du inspirerer noen til sitt neste eventyr – på to kontinenter.
Comments