Når veien er jobben, blir det fort mange mil på motorvei. Lange, rette strekninger i fire felt, med biler som suser forbi i samme tempo og samme retning. Effektivt, ja. Men det er lite spektakulært ved en motorvei. Selv veikroene begynner å ligne hverandre etter noen tusen kilometer.
Det er derfor jeg har blitt så glad i fjellpass – spesielt i Alpene. Der finner man en annen type kjøring. Det er krevende, det er vakkert, og det gir en helt annen følelse av mestring og opplevelse. Og ikke minst er det alltid en fin utkjøring du kan stoppe på for å trekke pusten og se utover et landskap som praktisk talt tar pusten fra deg. Ett av de mest innholdsrike og spektakulære passene jeg har kjørt, er Stelvio-passet.
Stelvio – svinger, høyde og historie
Stelvio-passet (Passo dello Stelvio) ligger på grensa mellom Nord-Italia og Sveits, og slynger seg opp til hele 2757 meter over havet. Det er kun åpent om sommeren, og byr på en kombinasjon av dramatisk natur, imponerende veibygging og en god dose adrenalin.
En vei bygget for å binde riker
Historien til passet gjør det enda mer fascinerende. Veien ble bygget mellom 1820 og 1825 av det Østerrikske imperiet, som da kontrollerte store deler av Nord-Italia. Målet var å knytte sammen de østerrikske områdene med Lombardia, og passet ble et teknisk mesterverk i samtiden. Over 75 hårnålssvinger ble hugget ut i fjellsidene – mange av dem i den formen og retningen du fortsatt kjører i dag.
Stelvio har også vært strategisk viktig. Under både første og andre verdenskrig var området preget av militær aktivitet, og det finnes fortsatt rester av gamle militærposter og utkikkstårn i fjellene. I dag er det mest syklister, bilentusiaster og nysgjerrige turister som kjemper seg opp og ned fjellsidene.
Stelvio og Cima Coppi – et navn med tyngde i sykkelverden
Stelvio-passet er ikke bare kjent blant bilentusiaster og geocachere. Det er også et ikon i sykkelverdenen. I det legendariske sykkelrittet Giro d’Italia har Stelvio ofte vært rittets høyeste punkt – og da bærer det et helt spesielt navn: Cima Coppi.
Navnet er en hyllest til Fausto Coppi, en av de største syklistene Italia har fostret. Coppi vant Giroen hele fem ganger, og ble et nasjonalt idol etter andre verdenskrig. For å hedre ham innførte man begrepet Cima Coppi i 1965 – en tittel som hvert år gis til det høyeste punktet syklistene skal passere i Giro d’Italia.
Når Stelvio er med i ruta, er det nesten alltid Cima Coppi – med sine 2757 meter er det blant de høyeste fjellovergangene i Europa som kan sykles. Det er en prestasjon å komme seg opp der med bil. På sykkel er det en kraftanstrengelse av en annen verden.
Dette gir passet en ekstra dimensjon. Når du kjører (eller sykler!) opp de utallige svingene, følger du i sporene til noen av verdens tøffeste idrettsutøvere. Og det gir litt ekstra respekt for både fjellet – og de som kjemper seg opp det med muskelkraft.
En geocachers drøm
Noe av det som gjør Stelvio ekstra gøy, er at det også er et fantastisk område for geocaching. Det finnes tradisjonelle cacher, mysteries og Earthcacher som tar deg med inn i geologien og historien bak alpemassivene. En Earthcache vi fant hadde en eier som tydelig var både ølentusiast og geolog – en kombinasjon som slo godt an i familien. Han hadde forklart hvordan fjellene her er dannet av tektoniske forskyvninger, og hvilken retning kreftene har presset fjellet gjennom millioner av år. Fascinerende, og lettfattelig formidlet.
Den glemte cachen og fylkefordelingen
Et av høydepunktene var en challengecache som krever logging av cacher i tre forskjellige provinser. Det er en artig utfordring – og lettere enn det høres ut, siden grensa mellom Italia og Sveits går rett i området. Men første gang vi var der ble det stress og mørkt, og jeg glemte helt å logge det siste området. Det tok faktisk to år før jeg fikk sjansen til å rette opp feilen og fullføre fylkefordelingsutfordringen.
Kjøreopplevelsen – og et hav av svinger
Stelvio-passet er kjent for sine hårnålssvinger. Hvor mange det er? Jeg vet ikke. Men det føles som hundrevis. Veien er smal, svingene bratte, og utsikten spektakulær. Det er lett å skjønne hvorfor motorsyklister elsker denne ruta – og kanskje også hvorfor man kan bli litt lei av svingene etter hvert.
Vi stoppet ikke mye underveis, men vi fikk med oss det viktigste: en utsikt som tar pusten fra deg, mektige fjell, frisk luft – og selvsagt, en iskald brus i den lokale caféen. Det er mange gode opplevelser her. Ikke minst geocaching-opplevelser.
/
Geocaching over 2750 meter
For geocachere er Stelvio-passet en høytliggende lekeplass – bokstavelig talt. Over 2750 meter over havet finner du en rekke spennende cacher som kombinerer naturopplevelse, fysisk innsats og lærerikt innhold:
🌍 GC5H307 – Stelvio Pass Earthcache: En fantastisk Earthcache som tar for seg landhevingen i området som følge av tektoniske platebevegelser. Lærerikt, vakkert og plassert midt i skjæringspunktet mellom Italia, Østerrike og Sveits.
📸 GC8904V – Stelvio - the second highest paved pass: En virtuell cache som er enkel å logge, men likevel tar deg til et ikonisk punkt med utsikt over slyngene.
📬 GC4ZZ0G – Stelvio Pass Letterbox: En enkel og grei Letterbox Hybrid som gjør seg godt i samlingen.
🚴 GC6TNXG – Cima Coppi: En Mystery-cache til minne om Cima Coppi, med lenke til både sykkelhistorie og lokalgeografi.
🔍 GC5000M – Stelvio Multi-Cache: Lett å løse, men vanskelig å finne – en klassisk multiopplevelse i høyden.
🧭 GC8YQ35 – Stelvio Adventure: En Wherigo-cache med enkle punkter og lett gjennomføring.
Å finne og logge cacher på slike høyder gir en helt spesiell følelse. Ikke bare for høyden i seg selv, men for historien, naturen og ikke minst kombinasjonen av eventyr og utsikt.
Oppsummert
Stelvio-passet er ikke bare en vei over fjellet. Det er en reise i seg selv. Et lite eventyr i 2757 meters høyde. Du får svette håndflater, brede glis og minner som sitter i lenge etter at du er nede igjen. For min del er det ikke et spørsmål om jeg kommer tilbake – men når.
Comments