Noen oppdager geocaching via venner. Andre via Google. Møt Kamskjell87. Hun oppdaget hobbyen ved å ringe politiet.
Fra mistanke til avhengighet
En kveld i 2015, mens hun var på jobb som sykepleier i Tønsberg, la hun og kollegaene merke til to menn som lusket rundt mellom bilene i parkeringshuset. De så mistenkelige ut, og gjengen på vakt bestemte seg for å ringe politiet – uten å ane at det ville føre til en geocaching-opplevelse som skulle sette spor i geocachingmiljøet i Norge. Kort tid etter kom patruljen – men bilen kjørte raskt ut igjen. På telefon fikk de beskjed: «De driver med noe som heter geocaching.»
Kollegaen ble nysgjerrig, dro hjem og opprettet en bruker på Geocaching.com. Hun og mannen hennes bestemte seg for å prøve det ut, og helga etter dro de på sin første cachetur – med Kamskjell87, som nettopp hadde valgt seg sitt ferske cachenavn, på slep.
Første cache, første funn
Hennes aller første cache lå ved Kanalbroa i Tønsberg. Den var i så dårlig stand at de ble usikre på om det faktisk var riktig, men det viste seg å være den riktige boksen. Da cachen ble arkivert, var hun raskt ute med å adoptere plassen og legge ut en egen. Til minne om hennes første funn.
Et nytt blikk på verden
Geocaching har gitt Kamskjell87 nye perspektiver – både sosialt og personlig.
Hun har fått mange nye venner og blitt tryggere på å reise alene. Hun har oppdaget steder hun aldri ellers ville ha besøkt – også i sitt eget nærområde, der cacher har vist vei til ukjente stier og utsiktspunkt.
Etter en konsert i Glasgow sammen med to muglervenner, bestemte hun seg for å ta toget videre til London og bli der alene en uke – med caching og sightseeing som reiseplan. Hun har også kjørt Nord-Norge rundt på egen hånd – ofte med overnatting i bilen. I løpet av ett år anslår hun at hun har hatt 8–10 uker med netter i bilen på cachingtur. Hun har deltatt på flere giga- og megaeventer, både i Norge og i utlandet, sammen med gode turkamerater.
Året 2025 startet med et helt spesielt event: et blockparty i hagen til en tysker, med over 2000 mennesker til stede. – Det er noe helt eget å være så mange i en privat hage. Stemningen var elektrisk, og hele arrangementet ble en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, sier hun.
En av de mest spesielle opplevelsene kom 17. mai 2020, midt i et nedstengt Norge, da hun og kohorten tok på seg «cachebunaden» – altså turklær – og dro til Østfold. Der padlet de kano mellom trærne og fisket cacher ned fra greinene i ekte geocacherstil. For henne ble det en milepæl å huske: funn nummer 10 000. Å feire nasjonaldagen på denne måten, i naturen, med caching som ramme, føltes som en etterlengtet befrielse i en ellers stille og annerledes tid – mens de aller fleste måtte sitte inne.
Et annet høydepunkt var turen til grensepunktet der Belgia, Nederland og Tyskland møtes. – Det føltes helt surrealistisk å stå med føttene godt plantet i tre forskjellige land samtidig. Jeg var bokstavelig talt i tre land på én gang – uten å ta et eneste steg! Et uvanlig og morsomt øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme.
Hverdag og planlegging
Hobbyen preger også hverdagen:
– Jeg reiser stort sett ikke til et sted uten cacher. Har jeg mulighet til å velge mellom to oppdrag via vikarbyrået, sjekker jeg cacher i området før jeg bestemmer meg. Jeg skal jo ha noe å gjøre på fritiden også!
Som mange dedikerte geocachere i Norge, hadde hun en daglig streak på over 1000 dager, og har fortsatt et «cachefritt hull» på 20 dager som hun er fast bestemt på å bevare.
Favorittene: Utfordringer og fellesskap
Blant alle cachetyper er challenge cacher favoritten for Kamskjell87 – spesielt de som virkelig setter både utholdenhet og strategi på prøve. Spesielt de hun ikke kvalifiserer til enda.
– Det gir motivasjon! Og det skal jo være en utfordring. Jeg prøver å legge ut slike utfordringer selv også – med krav som ofte krever grundig planlegging og turer til flere land. For eksempel cacher der man må ha logget bestemte størrelser (som micro eller small) på alle årets 366 dager, eller ha spesifikke D/T-kombinasjoner. Andre utfordringer handler om å:
finne cacher i ulike land eller fylker
besøke et visst antall cacher med favorittpoeng
fylle en D/T-matrise eller kalender med ulike størrelser (D/T står for Difficulty og Terrain – en skala fra 1 til 5 som angir hvor vanskelig cachen er å finne, og hvor krevende det er å komme seg til stedet)
Mange av disse krever nøye planlegging og tålmodighet, og det synes hun er noe av det beste – å ha konkrete mål å jobbe mot over tid.
Det gir mestringsfølelse og gjør hobbyen ekstra engasjerende.
Ekstra motiverende er det når andre cachere sender meldinger eller logger med kommentarer om at de jobber iherdig med å kvalifisere seg til utfordringene hennes. Det gjør det hele enda morsommere – å se at egne utfordringer inspirerer andre til å utforske mer og sette seg mål.
Eventer har også blitt en stor favoritt for henne – alt fra morgenmøter til T5-eventer på vann, der du må padle eller svømme ut til loggboka. – Eventer er kanskje det aller hyggeligste med hobbyen, sier hun. Der møter man nye mennesker, utveksler erfaringer, får hjelp om man står fast – og ikke minst planlegger nye turer sammen. Jeg har mange gode minner fra eventuker med ulike T-ratinger og fellesturer i alt fra nærområder til utlandet. Det er fellesskapet som gjør dette ekstra gøy.
En tur hun gjerne vil trekke fram som en av favorittene, er GC2181 Junker-52 – et gammelt flyvrak fra krigen som styrtet på Ringebufjellet. De 18 kilometrene og 6 timers gange var absolutt verdt turen.
En livslang hobby
Geocaching har blitt en viktig del av livet. I mai 2025 har Kamskjell87 logget over 28 000 funn – en bragd som vitner om både lidenskap og utholdenhet.
– Jeg tror ikke jeg kommer til å slutte med det første. Jeg har fine turkamerater, og det er så mye mer å oppleve. Men det er viktig å huske at det ikke skal styre hele livet. Det hender jeg må droppe en cachehelg for å feire bursdag eller være med venner. Og én ting er sikkert – geocaching er ikke gratis!
Geocaching skaper minner på mange måter. Et sted i Litauen sitter det i dag to menn med minner fra en tur til Norge – der geocaching førte til et uforglemmelig møte med politiet. Vi kan bare forestille oss hvordan historien ble fortalt hjemme: «We were searching under cars... then the police came... but it was all part of the plan!» De hadde jo tross alt logget med et ekstra glimt i øyet: "Found it – with help from the local police. #Lithuaniangeocachers" Lite visste vel de at de skulle starte en annen Geocachers karriere ved å vandre rundt i et parkeringshus.
Har du lyst å bli portrettert i «Geocacher of the Week»?
Send en melding! Jeg er alltid på jakt etter både nye og erfarne geocachere med en god historie å dele.
Comments